Kun for helsepersonell

Søk

Menu

Close

Logg innLogg ut
LegemiddelTerapiområdeUtforsk merUtforsk merMateriellVideo/podkastNyhetsbrevKontakt oss
ATTR-CMATTR-CMOm ATTR-CMSykdomsmekanismeVilltype ATTR-CMArvelig ATTR-CMMistenk ATTR-CMStill sikker diagnoseEkkoAkademietMånedens ekko
EkspertintervjuForedragReferat og artikler
BehandlingOpplæringsmateriellMateriellVideoer

Meny

Lukk

Viktigheten av livskvalitet og helsestatus hos pasienter med hjertesvikt

Peder Langeland Myhre, MD, PhD
Overlege og førsteamanuensis
Akershus universitetssykehus og Universitetet i Oslo

Mange hjertesykdommer påvirker livskvaliteten i stor grad. Direkte i form av symptomer, men også generelle begrensninger på det fysiske, emosjonelle og sosiale plan. Redusert livskvalitet er særlig vanlig hos pasienter med hjertesvikt som ofte har betydelige plager med dyspne, ødemer og fatigue. For disse pasientene er derfor effekt på symptomer og livskvalitet svært viktig når man skal vurdere en behandling – for noen til og med viktigere enn effekten på hardere endepunkter.

Pulmonal hypertensjon - folkesykdom eller sjeldenhet; genese avgjør

Arne K. Andreassens presentasjon om pulmonal hypertensjon på PAH- og amyloidoseforum 9. november.

På EkkoAkademiet finner du foredrag, læringsressurser og informasjon om faglige møter. Se mer her!

Se mer på EkkoAkademiet

Loading

Livskvalitet i hjertesviktstudier - historikk

Eldre hjertesviktstudier samlet lite data om symptomer og livskvalitet. Disse var typisk designet for å vurdere effekten av en intervensjon på hjertesviktinnleggelser og død, og den eneste variabelen som kunne si noe om symptomer var New York Heart Association (NYHA) funksjonsklasse. NYHA-klasse er basert på en subjektiv vurdering av dyspne som gjøres av behandleren – altså ikke relatert til hva pasienten selv opplever. Vi vet nå at selvrapportert helsestatus ikke bare gir en mye mer sensitiv, troverdig og reproduserbar vurdering av pasientens symptomer og funksjon, men er også sterkere assosiert med prognose. 1,2 I senere tid har derfor de fleste hjertesviktstudiene samlet data på selvrapportert helsestatus og endring i helsestatus har ofte vært med som endepunkt. Det har også kommet formell oppfordring fra regulatoriske myndigheter til bruk av pasientsentrerte endepunkter i studier på hjertesvikt. 3 Det er imidlertid viktig at disse dataene samles på en standardisert måte for å sikre ekstern validitet og sammenlignbarhet mellom studier. De mest brukte spørreskjemaene er Minnesota Living with Heart Failure Questionnaire (MLHFQ) på 21 spørsmål fra 1992 og Kansas City Cardiomyopathy Questionnaire (KCCQ) på 23 spørsmål fra 2000 4,5. Begge disse er gode og validerte, men i senere tid har KCCQ blitt mest brukt muligens fordi den har blitt vist å være mer prognostisk. 6

Artikkel ESC 2023 - Nye retningslinjer for diagnostikk og behandling av kardiomyopatier 

De nye retningslinjene tar for seg «the cardiomyopathy mindset» som en viktig start når man møter en pasient med en fenotype som kan passe med en kardiomyopati, og utredningen foregår gjennom å finne årsaken til fenotypen. Artikkelen er skrevet av Kristine Haugaa.

Les mer herLoading

Hva er en betydningsfull endring i helsestatus?

Ordet livskvalitet omfavner ikke nok når man skal vurdere selvrapprotert helse. Det anbefales derfor at man bruker det bredere begrepet helsestatus. KCCQ vurderer helsestatus gjennom fem domener som spørsmålene er fordelt på: Symptomer, fysisk begrensninger, sosial begrensing, mestring/kunnskap og livskvalitet. Disse summeres så i en oppsummeringsskår for helsestatus som oppgis på en skala fra 0-100 (lavere skår representerer dårligere helsestatus). Når man så i studier skal vurdere effekten av en intervensjon på helsestatus sammenlignes altså endringen i skåren i intervensjonsgruppen med kontrollgruppen. Dette kan enten vurderes som gjennomsnittlig endring mellom gruppene eller ved å se på andelen som når et bestemt antall poeng forbedring eller forverring. En 5-poengs endring har vist å være grensen for hva som vurderes å være en klinisk relevant endring, mens en 10-poengs endring er moderat-til-stor og 20-poengs endring er stor-til-veldig stor. 7.

 

Endring Klinisk endring
5 poeng Liten, men klinisk relevant
10 poeng Moderat til stor
20 poeng Stor til veldig stor

 

Hva er resultatene fra studiene på hjertesviktbehandling som brukes i dag?

De fleste hjertesviktstudier som har vist å redusere harde kliniske endepunkter som hjertesviktinnleggelser og død har også vist en signifikant bedring i KCCQ. Det kan imidlertid virke som disse resultatene er mindre imponerende siden de fleste studiene har hatt under 5-poengs forskjell mellom intervensjonsgruppen og kontrollgruppen. For eksempel var det 1.3 poeng bedre av sakubitril/valsartan vs. enalapril i PARADIGM-HF 8, 1.5 poeng bedre av spironolakton mot placebo i TOPCAT 9 og 2.3 poeng bedre av dapagliflozin mot placebo i DAPA-HF 10. Når man derimot ser på andelen som får en 5-poengs forbedring eller forverring ser det imidlertid bedre ut og mange mener dette målet er mest relevant. De største effektene på KCCQ har man imidlertid sett fra studier innen kardiomyopati. Ved obstruktiv hypertrofisk kardiomyopati forbedret mavakamten KCCQ med 9.1 poeng vs placebo i EXPLORER-HCM 11, mens ved kardial transtyretin amyloidose var det 13.7 poeng mindre forverring i KCCQ ved behandling med tafamidis versus placebo. 12
 

Oppsummering

Hjertesviktpasienter har dårlig helsestatus og bedret livskvalitet er noe de fleste pasienter rangerer svært høyt når de skal vurdere en behandling. KCCQ er det mest brukte skjema for å vurdere livskvalitet og skåren gir oss mye informasjon om pasientene selvopplevde helsestatus, i motsetning til NYHA-klasse som bestemmes av behandler. Endring i KCCQ brukes i økende grad som endepunkt i hjertesviktstudier og disse resultatene kan brukes til å informere pasienten om hva som kan forventes av en behandling når det kommer til endring i symptomer, fysisk begrensninger, sosial begrensing, mestring/kunnskap og livskvalitet.
 

Pulmonal hypertensjon - folkesykdom eller sjeldenhet; genese avgjør

Arne K. Andreassens presentasjon om pulmonal hypertensjon på PAH- og amyloidoseforum 9. november.

Pasienter med ATTR-CM som vi lett kan overse

Einar Gudes foredrag om pasienter med ATTR-CM som lett kan overses på PAH- og amyloidoseforum 9. november 2023.

Redusert langaksestrain (bruk av apikal sparing)

Johnny Vegsundvågs presentasjon om redusert langaksestrain og bruk av apikal sparing på PAH- og amyloidoseforum 9. november 2023.

Referanser:

Soto GE, Jones P, Weintraub WS, Krumholz HM, Spertus JA. Prognostic value of health status in patients with heart failure after acute myocardial infarction. Circulation. 2004;110:546-551.Spertus J, Peterson E, Conard MW, Heidenreich PA, Krumholz HM, Jones P, McCullough PA, Pina I, Tooley J, Weintraub WS. Monitoring clinical changes in patients with heart failure: a comparison of methods. American heart journal. 2005;150:707-715.Food U, Administration D. Treatment for Heart Failure: Endpoints for Drug Development Guidance for Industry June 2019. In; 2022.Rector TS, Cohn JN. Assessment of patient outcome with the Minnesota Living with Heart Failure questionnaire: reliability and validity during a randomized, double-blind, placebo-controlled trial of pimobendan. American heart journal. 1992;124:1017-1025.Green CP, Porter CB, Bresnahan DR, Spertus JA. Development and evaluation of the Kansas City Cardiomyopathy Questionnaire: a new health status measure for heart failure. Journal of the American College of Cardiology. 2000;35:1245-1255.Yee D, Novak E, Platts A, Nassif ME, LaRue SJ, Vader JM. Comparison of the Kansas City Cardiomyopathy Questionnaire and Minnesota Living With Heart Failure Questionnaire in Predicting Heart Failure Outcomes. The American journal of cardiology. 2019;123:807-812. doi: 10.1016/j.amjcard.2018.11.037Kosiborod M, Soto GE, Jones PG, Krumholz HM, Weintraub WS, Deedwania P, Spertus JA. Identifying heart failure patients at high risk for near-term cardiovascular events with serial health status assessments. Circulation. 2007;115:1975-1981.Lewis EF, Claggett BL, McMurray JJ, Packer M, Lefkowitz MP, Rouleau JL, Liu J, Shi VC, Zile MR, Desai AS. Health-related quality of life outcomes in PARADIGM-HF. Circulation: Heart Failure. 2017;10:e003430. Lewis EF, Kim H-Y, Claggett B, Spertus J, Heitner JF, Assmann SF, Kenwood CT, Solomon SD, Desai AS, Fang JC. Impact of spironolactone on longitudinal changes in health-related quality of life in the treatment of preserved cardiac function heart failure with an aldosterone antagonist trial. Circulation: Heart Failure. 2016;9:e001937. Kosiborod MN, Jhund PS, Docherty KF, Diez M, Petrie MC, Verma S, Nicolau JC, Merkely B, Kitakaze M, DeMets DL, et al. Effects of Dapagliflozin on Symptoms, Function, and Quality of Life in Patients With Heart Failure and Reduced Ejection Fraction. Circulation. 2020;141:90-99. doi: doi:10.1161/CIRCULATIONAHA.119.044138Olivotto I, Oreziak A, Barriales-Villa R, Abraham TP, Masri A, Garcia-Pavia P,  Saberi S, Lakdawala NK, Wheeler MT, Owens A, et al. Mavacamten for treatment of
symptomatic obstructive hypertrophic cardiomyopathy (EXPLORER-HCM): a randomised, double-blind, placebo-controlled, phase 3 trial. The Lancet. 2020;396:759-
769. doi: 10.1016/S0140-6736(20)31792-X 
Maurer MS, Schwartz JH, Gundapaneni B, Elliott PM, Merlini G, Waddington-Cruz M, Kristen AV, Grogan M, Witteles R, Damy T, et al. Tafamidis Treatment for Patients
with Transthyretin Amyloid Cardiomyopathy. New England Journal of Medicine. 2018;379:1007-1016. doi: 10.1056/NEJMoa1805689 
PP-VYN-NOR-0662 I Utarbeidet 08.2024

Pfizer AS, Org.nr 915 213 596

Postadresse: Postboks 3, 1324 Lysaker
Besøksadresse: Drammensveien 288, 0283 Oslo

Tlf.: +47 67 52 61 00


PP-BCP-NOR-0001 juni 2023

Copyright © 2023 Pfizer AS. Innholdet er rettighetsbeskyttet.

 




 

Du forlater nå PfizerPro.no
Nettstedet du kommer til er hverken eid eller kontrollert av Pfizer i Norge. Pfizer i Norge er ikke ansvarlig for innholdet på nettstedet du kommer til.
Kun for helsepersonell

Dette nettstedet er kun for helsepersonell.

Jeg bekrefter at jeg er helsepersonell som definert i legemiddelforskriften §13-1.

Ved å velge "nei" vil du komme til Pfizer.no som er åpen for allmenheten.

Ja Nei